I går var jeg en av de heldige som fikk oppleve Mr. Jon Bon Jovi og hans kollegaer på Ullevål stadion.

BIllettene bestilte jeg samme dag som dem ble lagt ut for salg, så jeg har ventet særdeles lenge på denne dagen.

SÅ da jeg våknet i går var jeg i ekstase og dro tidlig inn til byen for å se om jeg kunne se de, men dem var ikke å se så jeg dro og hentet Golden circle billetter hos ei jeg fikk tak i via facebook.
Jeg hadde jo selvsagt av en eller annen merkelig grunn funnet ut at det var helt greit med ordinære ståplass billetter da jeg bestilte.
SÅ i noen uker nå har jeg ergret meg over at jeg ikke kjøpte golden circle med en gang.

Men heldige meg fant ei som skulle selge to golden circle billetter og jeg var først ute heldigvis, så jeg solgte de ordinære og kjøpte golden circle av henne.
Ren lykke var det

Da vi kom inn på sperringene til golden circle fikk vi nesten sjokk, vi var tidlig ute så vi havnet nesten heeeeelt framst, var bare 4 rader med mennesker foran oss og vi havnet på midten så sto rett foran mic’en til Jon <3

 Ventetiden på 2.5 timer gikk utrolig nok raskt unna, Superfamily varmet opp, men de var ikke noe for min smak i allefall.

Sånn rimelig på slaget 20.15 entret gutta scenen og jeg tror hele stadion jublet, hørtes veldig sånn ut fra der vi sto
Åpnet med Lost Higway fra nyeste album med samme navn, en helt grei sang, synes det er en av de bedre fra albumet.

Etter det var det ene slageren etter den andre, heldig for meg så spilte dem flere fra New Jersey albumet som er mitt favoritt album

Jeg har egentlig ikke ord for å beskrive følelesene mine etter konserten, har sittet i dag og sett på bilder og sett på videosnuttene jeg tok og jeg fryser og gråter en skvett om hverandre

Etter konserten dro vi på stamstedet mitt hvor det var Bon Jovi fest og var først der det begynte å synke inn hva jeg hadde opplevd, så tok helt av der, rocket, danset og sang av full hals hele kvelden

Når kvelden var over fant jeg ut at jeg måtte gå hjem, var så høy av lykkerus så måtte prøve å komme meg litt ned på jorden igjen, vel hjemme ble jeg sittende og laste inn bildene og rett og slett la det hele synke inn.

Som dere ser så hadde vi fine plasser :p 

SÅ selv om dem bare har fått terningkast fire i vg og dagbladet så får dem solid 6′er fra meg, hadde terningen hatt flere øyne så hadde den fått det, helt rå konsert var det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er mange meninger angående når det er rett å få barn.

De som har valgt å få barn i ung alder mener det er om ikke eneste riktige så ikke langt unna (i allefall de som har uttalt seg om den saken som jeg har sett) og de som har valgt å få barn etter fylte 30år mener det er det beste fordi da har man flere verdier osv osv.

Selv sitter jeg litt i midten, jeg er av den oppfatning at man selv velger når det er rett for en å få barn.
Hvor gammel eller ung man er da er opp til en selv synes jeg.
Ok jeg har en liten innrømmelse, jeg synes ikke det er greit å bli mor før man er 18 år, og kanskje helst ikke før 20 år, men utover det har jeg ingen innvendinger.
Jeg mener nemlig at unger ikke bør få unger.
Og selv om man føler seg langt mer moden enn andre jevnaldrende så er du og blir en unge i alle andre enn ens egne øyne når du er under 18 år. Sånn er det bare, vent til du blir 25 år så vil du skjønne hva jeg prater om :p

Det som gjør meg litt provosert er disse mødrene i 30 åra som fikk sine unger i perioden 18-22år som nærmest ser ned på sine jevnaldrende som ikke har fått barn enda.
Dem forteller så snart dem kan at fruktbarheten går ned jo eldre man blir, at klokka tikker, man kan få down syndrom unger osv osv.
Jeg vil jo tro at vi alle vet dette som er passert 30år uten å ha fått barn.

Kan jo hende at man ikke er frivillig barnløs også, men det tenker ikke disse mødrene på, nei for det er viktig å få barn i ung alder.
Jeg tilhører den gruppa som ikke er frivillig barnløs, vel jo frivillig i den forstand at jeg valgte å vente til jeg faktisk møtte han jeg ønsker å få barn med.
Ufrivillig fordi jeg skulle jo virkelig ønske jeg hadde møtte han tidligere, men sånn ville ikke skjebnen med meg.
Så jeg møtte han først for halvannet år siden, og det er først nå siste månedene vi sitter og snakker seriøst om det å få barn, før det har det mest vært  på en fleipete måte.

Er godt mulig jeg er annerledes enn mange andre jenter fordi jeg føler ikke for å formere meg for å formere meg, jeg ønsker å være på den sikre siden når det gjelder det at jeg har funnet han som skal være ved min side til jeg blir gammel og grå.
Har forsåvidt  vært sikker siste halvannet året at han er den rette for meg, men etter at jeg møtte han så har jeg ikke det travelt lenger, for jeg vet at vi kommer til å få barn sammen når tiden er inne og det er det som betyr noe for meg.

Vet også at det kan bli en utfordring for meg å bli gravid, ikke bare pga alderen min, men også pga en tilstand rundt livmor og eggstokker som kalles for endometriose, dette er en tilstand jeg har hatt siden jeg var 25år og det kan gjøre jobben å bli gravid tøffere enn for andre.
Derfor synes jeg man kan trå litt varsomt når man uttaler seg om hvor galt det er å vente med å få barn.
Det finnes alltid en god grunn for at man har ventet med å få barn, kan nemlig være at dem ikke har ventet, men prøvd i stillhet i mange år uten å lykkes.
Og kanskje sårer det noen når man kommer med nedsettende kommentarer om det å få barn i såkalt høy alder.

Noe å tenke på neste gang du kaster deg inn i en diskusjon angående det å få barn kanskje, ikke vet jeg, men nå har i allefall jeg fått sagt min mening om saken :p

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sitter i stua mi og ser solstriper lander på gulvet, vel tenker du, sånn er det jo når sola titter fram.
Vel sånn er det ikke i min stue at sola selvfølgelig skinner inn selv om det er sol ute.
Nei det må være skikkelig solskinn for at det skal skje, vi leier nemlig en kjellerleilighet og vinduene er under bakken.
Så når vi får sola inn i stua vår DA er det ordentlig solvær ute!

Hele uka gjennom har jeg jobbet og trent slik at overskudd har jeg ikke helt visst hva har vært, stumpet av tidlig på kveldene og ja i det hele tatt så har ikke uka vært veldig innholdsrik.
Ikke at ukedagene mine er så forskjellig fra uke til uke akkurat ;p

I går våkna jeg forferdelig tidlig, heiv meg rundt og tok husvasken for det trengtes, så la jeg meg nedpå etterpå og da når jeg sto opp så var det trening på programmet og etter treninga var det bare å glemme å gjøre noe mer fornuftig enn å lage pizza og benke meg i sofaen sammens med herremannen.

Våkna tidlig i dag og egentlig, men ingen trening på programmet i dag så nå kjenner jeg meg opplagt og klar for en dag i sola, så nå skal jeg bare hive meg rundt klaske litt vann i ansiktet, få på meg presentable klær og komme meg ut.
Målet er å besøke ei av mine beste venninner som bor på Majorstua, fin tur gjennom masse villastrøk, sånt liker jeg
Synes det er flott å gå i skog og mark, men synes også det er vel så flott å titte på alle de flotte villaene og drømme seg litt bort

Ha en strålende søndag og en flott uke, 5 dager igjen til påskeferie

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja altså ikke sånn fyll som dere sikkert tenkte nå, nei det fikk jeg pokker meg nok av i går hihi
Men på sånne dager i dag hvor formen er så som så, da trenger man en aktivitet som ikke krever den største energien.

Kom over et innlegg med en liste over hva man har gjort eller ikke gjort så tok og kopierte den og oversatte spørsmålene så godt jeg klarte, og her er resultatet

Hva man har gjort

01. Farget håret
Opp til flere ganger ja

02. Vært DJ
Nah, har jo plaget vettet av venner med musikken min, og behovet for å spille om og om igjen enkelte sanger, men nei ikke noe som klassifiserer til å ha vært det nei

03. Vært på fjelltur
Tja jo har gått tur langt opp på fjellet og gått på ski, høres jo nesten ut som reneste friluftsmenneske nå gitt hihi

04.  Arrestert
Nei, men ikke langt unna, var i følge en politmann ganske nærme en gang hihi

05. Brukt skytevåpen
Nei ikke hva jeg kan huske jaffal

06. Holdt en tarantella
Fysj! Nei heldigvis, kommer aldri til å skje, kommer i så fall til å hyle før den i det hele tatt kommer i hånda mi hehe. Men som liten var jeg veldig glad i å leke med edderkopper da.

07. Tatt en bad med levende lys med noen
Nei, men kunne godt gjort det, høres jo umåtelig romantisk ut

08. Sagt “Jeg elsker deg”, og ment det
Ja sier jeg det ganske ofte J

09. Lært deg selv en kunst fra bunnen
Tja har jo lært å brodere, sy, strikke, ja til og med å designe klær. Det er jo en type kunst det ?

10. Strippet
*fnis* jo har faktisk det, som 20 åring deltok jeg faktisk på ”wet t-shirt show”, hører med at jeg til og med vant

11. Strikkhopp
Nah, men både lyst og ikke lyst, litt sånn skrekkblanda det der hihi

12. Hatt en kioskbod på landeveien
Nei ikke som jeg kan huske

13. Sett på lynstorm på havet
Nei, men var og bada i elva en gang det begynte å tordne og lyne, kom oss rimelig kjapt opp av elva da :p 

14. Vært oppe en hel natt og sett på soloppgang
Ja da jeg var på påskeleir i Seida i 92 så våket vi siste natta, ganske vakkert, men utrolig trøttende, sov vel i 16 timer da jeg kom til Levajok hihi

15. Sett nordlys
Ja man er jo oppvokst i nordlys-land, husker det fantes mange myter og historier som ikke var så hyggelig, noe med plystring, hvorfor man skulle det husker jeg ikke, men vi gjorde det mye og da bevegde nordlyset seg J

16. Vært på en stor sportslig hendelse
Ja, mange ganger faktisk, vært på landskamp, serieavslutning, ski-vm og sikkert mer, men kommer ikke på mer i farta. Digger sport J 

17. Gått opp trappene I det skjeve tårn i Pisa
Nei men om jeg noen ganger kommer dit, så skal jeg jaggu gjøre det J

18. Dyrket og spist grønnsaker
Ja faktisk, vi hadde potetåker i Levajok, har hatt tomat-tre, paprika-tre, dyrket gressløk, bringebær og rabarbra

19. Rørt et isfjell
Nei, men kunne faktisk hatt lyst til det altså J 

20. Sovet under stjernene
Nei, men var ivrig på å sove i telt som liten, jeg og Vivi brukte faktisk å lage telt av campingstoler, dyner og presseninger og så sov vi inn i der. Når man ikke har telt så lager man J

21. Skiftet bleie
Ja skifter jo sånn ca hver dag på jobb hihi

22. Flydd med luftballong
Nei, men helt klart noe jeg kan ha veldig lyst å gjøre J

23. Sett på metro regn
Nei tror ikke det, ikke som jeg kan huske jaffal

24. Måtte lagt inn noen du er glad I på sykehjem
Nei har ikke det, men fikk ei eks-venninne tvangs innlagt på sykehus en gang

25. Tatt piercing på kroppen, fra halsen og ned
Jepp har tatt 3, den ene måtte jeg ta bort, de andre 2 har jeg fortsatt

26. Kjørt et motorkjøretøy I høyere fart enn 160 km/t
Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjæresten min er ikke den mest romantiske mannen som eksisterer, faktisk antakelig en av de minst romantiske tror jeg han må være.
Men noen ganger så glimter han til og da flagrer det tusenvis av sommerfugler i magen, ser stjerner og hjertet hopper over masse slag.

Sånn som her tidligere i uka så våkna jeg opp fra en av de verste drømmene noen gang.
Drømte nemlig at ei jente prøvde å stjele gutten min fra meg, og han var nesten på nippet til å la seg stjele.
Så våkna da med hjertebank og var super stressa og konstaterte lettet at det hele bare var en drøm og krøp tett inntil han og holdt godt fast i han
Men frykten satt der enda noen timer.

På kvelden da vi begge var hjemme så måtte jeg jo fortelle han om min fæle drøm og da sier han så fint : "Hvem skulle komme å stjele meg fra deg her jeg ligger på sofaen" Og det er jo forsåvidt sant, han er jo en sofagris hehe
Han syntes forøvrig det var søtt at jeg drømte slike drømmer :p
Ler jo av drømmen nå, men fysj så redd jeg var da jeg våkna hehe

Senere samme kveld så forteller han hvor flink han synes jeg er å trene, så sier jeg at jeg trener jo for å bli vakker for han, hvorpå han sier at jeg er jo vakker og tar et godt tak rundt meg *sukk*

I dag så klaga han på at han sov dårlig i natt fordi jeg lå på sofaen, han fikk ikke liv i meg der jeg lå å sov ut rusen.

Så selv om han ikke er av den romatiske sorten som disker opp med diverse gaver og slike ting, så forteller han meg med både ord og handlinger hver eneste dag at han elsker meg, og det betyr ti ganger mer enn gaver

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er vel ikke til å legge bak en stol at vi jenter som oftest er  romantisk, som drømmer om en romantisk kjæreste som kommer hjem med blomster i blant, som tar deg med på middag, sender deg søte sms’er, henger opp lapper og slike ting.

Og ja jeg innrømmer det, hadde ikke blitt lei meg om kjæresten min gjorde nettopp disse tingene noe oftere enn hva han gjør.
Men jeg vet at det ikke ligger for han, han er ganske enkelt ganske uromantisk på det området der.
På den andre siden så når han går forbi meg så tar han på meg, stryker meg på armen, flørter med meg, forteller at han elsker meg og griper alltid etter hånden min når vi går turer.
Dette er ting jeg synes er vel så hyggelige ting, for da viser han at han elsker meg uten å måtte "kjøpe" meg.
Vet jo også at den dagen han kommer hjem med en blomsterkvast er antakelig den dagen verden går i oppløsning.
Så jeg forventer overhodet ikke at han skal varte meg opp på den måten.

Ute og spiste var vi på 1 års dagen, og  det er eneste gangen vi har vært ute og spist.
Men nå er jo jeg veldig glad i å lage mat og han sier jo at hvorfor skal han gå ut å spise når han får den beste maten hjemme.
Men i blant så går vi på kino eller drar og bowler, og turer går vi i grunn ukentlig, prøver i allefall å få det til, så synes jo ikke at vi misser mye pga hans uromantiske vesen.
Tvert i mot så har vi det bra sammen, selvsagt har vi våre nedturer som alle andre og kan krangle så busta fyker, men vi finner jo alltid ut av det.

Dessuten så visste jeg tidlig at han ikke var av den romantiske sorten og derfor kan jeg heller ikke forvente å få servert et dikt og en rose på sengekanten, bli overrasket med helaften på byen eller sånne ting.

Og det er helt greit, for det er jo HAN jeg elsker, ikke alle de romantiske tingene han kunne ha gjort…..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg lever mye etter forsettet om at ærlighet varer lengst.
Har selvsagt slått inn en hvit og svart løgn noen ganger, kommer jo litt an på situasjonen.
Men det skal veldig mye før jeg holder sannheten tilbake om hva jeg synes om saker og ting.

Min ærlighet har jo også hatt en tendens til å føre meg opp i diverse uenigheter, spesielt etter at jeg flyttet sørover.
I finnmark er det jo opp og vedtatt at man skal være ærlig og rett fram, mens i sør så er det opp og vedtatt at man skal være ærlig med forbehold.
Dette tok jo selvsagt lang tid å forstå og har tråkket i mange mange salater. Vel skal jeg være helt ærlig så er jeg meg selv fortsatt og sier fortsatt mine ærlige meninger så havner fortsatt i diverse salater.

Men min ærlighet gjør jo at folk vet hvor dem har meg, dem vet at det jeg sier er det jeg mener. 
Det er f.eks sjelden jeg baktaler mennesker, om jeg snakker mindre pent om et menneske til noen, så kan du være ganske sikker på at jeg har fortalt det samme til den det gjelder.
Ok om det er et menneske som ikke står meg nærme, som jeg ikke bryr meg om så kan det jo alltids hende jeg ikke forteller det til den personen.
Men alle jeg bryr meg om vet når jeg er frustrert og forbannet på dem.

Nå for tiden så er det ei kollega av meg som jeg har hatt privat omgang med som har trekt seg unna meg, nettopp fordi jeg har valgt å være ærlig med henne.
Hun har nemlig slitt litt med seg selv, og det er selvsagt ikke noe galt i det, og jeg har støttet henne hele høsten og prøvd og vært der så mye jeg har kunnet, har hjulpet henne mer enn hva folk flest hadde giddet.
Så oppdaget jeg at hun tok for gitt at jeg gjorde det jeg gjorde, hun ble f.eks sur om jeg hadde en annen avtale, eller om jeg faktisk hadde lyst å tilbringe litt tid med kjæresten min.
Ved denne oppdagelsen fikk jeg en drit og dra holdning til hele dama og sa stortsett det som lå meg på hjertet hva jeg mente om plagene hennes.
Sa at hun fikk gjøre noe med det ikke sitte og synes synd på det, for det er hun selv som har satt seg i den situasjonen hun er i, og det er kun henne som kan gjøre noe med situasjonen.
Og ja jeg var nok litt hard med henne, kunne sikkert vært mykere, men det var trossalt sannheten jeg fortalte henne og det er på tide hun begynner å gjøre noe annet enn å syte og klage over alt som er galt i livet hennes.
Som jeg sa til henne, skulle ønske noen kunne gjort det samme med meg når jeg var nede, og helt ærlig så skulle jeg ønske det.
Hadde helt sikkert unngått mye om jeg hadde fått sannheten sparket og trampet inn i hodet mitt.
Men hun ser ikke det fra den siden og er blitt veldig tilbaketrukket overfor meg, og helt ærlig så synes jeg det er fantastisk.
Jeg ble jo mer sliten enn noe annet av henne og nå har jeg tid å ta vare på meg selv.

Stygt sagt? Tja jo er jo det, men jeg er i det minste ærlig og er det en ting jeg har lært så er det at ærlighet varer lengst.
Sannheten kommer alltid for en dag, tro aldri noe annet:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er ingen lege eller psykolog men jeg stiller meg et stort spørsmålstegn ved sykemeldingen til ei kollega av meg.
Hun er nemlig sykemeldt med angst. Tviler ikke på at hun har det, har jo sett at hun får pustebesvær og sånn.

MEN å bare gå hjemme uten noen form for behandling kan da ikke være sunt?
Blir vel ikke frisk fra angst ved å gå hjemme?
Jeg mener angst har jo endel til felles med depresjoner. Og å gå hjemme med depresjoner det var et sant helvete for å være ærlig.
Ble jo bare verre da jeg gikk sykemeldt i nesten et år, til slutt måtte jeg bare tvinge meg ut i jobb, og jeg lærte meg at å gå hjemme hele dagen, ga rom og tid for tankene å gå berserk for å si det sånn….

Nå er denne kollegaen min ikke jobbfør, så at hun er sykemeldt er jo forståelig, MEN mener bare at hun burde vel få oppfølging flere ganger pr uke, settes på medisin kanskje.
Skjønner ganske enkelt ikke hvorfor hun bare er sykemeldt og ingen tiltak settes i gang, trodde det var sånn i dag at man skulle gjøre alt for å få pasienter ut i jobb snarest mulig.

Hun er nå sykemeldt på fjerde uka uten tegn på bedring, er vel heller tvert i mot…..

Som sagt er jeg ingen lege eller psykolog så jeg kan jo ikke påstå at det er feil måte å gjøre det på, men jeg har vanskeligheter med å se at det er rett måte…..

Kollegaen min stoler blindt på legen sin for han har kjent henne i så mange år og hun har slitt med angst tidligere. Den gangen varte det vel i par år om jeg husker rett, samme "behandlingsmåte", og det er jo ikke raskt å bli kvitt på par år….
Ei venninne av meg gikk på angstdemende medisiner i et drøyt halvår så var hun bra, og da hun gikk på disse medisinene så kunne hun samtidig jobbe, fordi angsten ble holdt i sjakk av medisinene.
Så da vil jo jeg anta at medisiner vil være en grei løsning…

Kan vel ikke være leger som ønsker at pasientene dems skal være sykemeldt???

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av tidligere innlegg så er det jo ganske åpenlyst at jeg er alt annet enn komfortabel med tannleger, og på tirsdag så fikk jeg meg nok en uheldig opplevelse *hulk*

Trodde det skulle bli en grei time, skulle jo bare gjøre klart for broa som skal  inn der, sliping trodde ikke jeg var noe ille.
Og det var det jo forsåvidt ikke når jeg fikk bedøvelsen jeg skulle ha.

Men å slipe tok jo så mye lenger tid enn jeg trodde, og jeg begynte å bli passe rastløs der jeg lå, hørte på radioen at klokken plutselig var 15.30, nesten to timer i stolen med andre ord. Så begynte jeg å ane litt ising mens han holdt på, bet tennene sammen og tenkte jeg skulle holde ut.
Så ble det verre, og jeg ga hint om at det ikke var så kjekt lenger, da beroliget han meg med at han straks var ferdig og da tenkte jeg at får prøve å holde ut da.

Det var da det skjedde, isingen ble så vanvittig intens, tårene sprengte og det iset så det gjorde vondt fra tærne og opp i hodet og enda lenger.
Så klarte ikke la være, dro ut den hersens slangegreia som tørker opp, klarte ganske enkelt ikke mer, fikk full panikk.
Hjalp selvsagt ikke at tannlegen hadde trøbbel med å skjule sin misnøye over at jeg dro den ut, men seriøst jeg klarte det ganske enkelt ikke lenger.
Jeg er fullt klar over at jeg er en pyse når det kommer til kjeften min, og det vet jo tannlegen også derfor burde han faktisk vært mer hensynsfull med meg der synes nå jeg, har trossalt valgt klinikken nettopp pga dems ekspertise med pasienter med tannlegeskrekk

Når det er sagt så klandrer jeg ikke han egentlig, for han er en fantastisk tannlege som oftest, vært det hittil i allefall.
Litt ironisk er det jo selvsagt at mens jeg lå i stolen før dette skjedde så tenkte jeg hvor deilig det var å stole på tannlegen min, for hadde kommet helt uten problemer dit den dagen….
Jadda blir veldig hyggelig neste gang, ok det blir kun for å sette inn ene broa så det skal vel gå greit håper jeg, men når jeg skal neste gang for å slipe til neste tann da kommer jeg til å slite seriøst, kjenner jeg får lyst å grine ved tanken.

Det verste er jo egentlig at jeg har forklart han grunnen til tannlegeskrekken min, det er jo nettopp det å ikke få den bedøvelsen jeg så sårt trenger…
Hører med til historien at jeg fikk mer bedøvelse etter denne episoden, så mye at bedøvelsen enda satt i åtte på kvelden *ler*
Men da var jo skaden alt skjedd desverre….

Og da jeg kom hjem så gikk det plutselig opp noe ganske vesentlig for meg….Jeg fikk satt inn to midlertidige tenner der bak og den bakerste er av sølv.
Jeg er da veldig allergisk mot nikkel, det eneste metallet jeg til dags dato ikke har reagert på er kirurgisk stål, så sølvtann er ikke helt ideelt, nå står det vel også i papirene at jeg har nikkelallergi så synes det var litt pussig at jeg fikk sølv i det hele tatt, men men…
Har enda ikke hatt noen reaksjoner i kjeften av denne tanna, ringte tannlegen i dag, men han var ikke til stedet, han er nemlig på tannlegehøyskolen og underviser hver torsdag. Kunne få time i morgen ettermiddag, men jeg skal liksom på julebord i morgen, og en tur til tannlegen med bedøvelse og alt før det frister ikke akkurat, så får heller ringe han og høre hva som er i den tanna, om det er kirugisk stål eller noe. Må vel egentlig være det siden jeg ikke har  reagert enda, bruker ikke ta lange tiden før reaksjonene kommer….

Men jeg må jo bare si til meg selv atter en gang, er det noe rart jeg hater tannleger???

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 timer og 20 min tok det fra riene starta til prinsen var ute Så kort fødsel at hun rakk ikke å få smertestillende *ler*

Prinsen veier 2565 gram så ikke så gærnt med tanke på at han er ute over 4 uker før tiden

En stolt "tante" gleder seg vilt til å se han og venter på klar signal til at jeg får komme

GRATULERER så kjempe kjempe masse vennen min, veldig stolt av deg !

Tips oss hvis dette innlegget er upassende